![willian-justen-de-vasconcellos-LzwNq8DVQzs-unsplash[1034].jpg]()
Politics and Security in the Arctic (POPSARC)
POPSARC tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet ...
Frokostmøte: Hvordan påvirkes Norge av stormaktspolitikken?
Hva er G20s rolle i en tid med geopolitiske spenninger? Og hva betyr det for Norge?
Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig
I en mer tilspisset geopolitisk tid, er sannsynligheten økende for at verdens største statlig eide fond vil bli del av utenrikspolitiske problemstillinger. Både fordi skillet mellom politikk og økonomi er vanskeligere å opprettholde i 2024 enn på 90-tallet, samt fordi fondet er blitt så enormt stort. Andre land ofte verken skjønner eller godtar fullt ut at det er et skille mellom fondet og Norges øvrige politikk. Fondets framtid er av fundamental interesse for Norge. Norske myndigheter bør derfor forberede seg på at mer vanskelige utenrikspolitiske problemstillinger for fondet trolig kommer.
Julie Stensønes
Julie Stensønes er en masterstudent ved Universitet i Oslo hvor hun særlig fokuserer på klimapolitikk. Hennes forskningsinteresser inkluderer inte...
Silje Balseth
Silje er masterstudent ved Forskningsgruppen fred, konflikt og utvikling. Hun studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og skriver masterop...
The emergence of Non-Western and Global International Relations
I denne episoden av The World Stage snakker NUPIs Cedric de Coning med Amitav Acharya og Stein Tønnesson om det voksende feltet ikke-vestlige og g...
NUPIpodden #18: USA hjemme og ute i verden
Høstens valg blir kun et slag i den større kampen om den amerikanske sjela. Hva USA skal representere – hjemme og ute i verden – er ikke avgjort....
Revisiting the Case of Ethnography and International Relations
Denne artikkelen går tilbake til debatten om rollen til etnografi innen International Relations. Den gjør dette primært ved å belyse tre spenningspunkter i litteraturen om etnografi innen internasjonale relasjoner. For det første tar den opp utfordringene knyttet til å implementere etnografi etter de refleksive metodologiske utviklingene som har funnet sted innen sosialantropologi siden 1980-tallet. For det andre undersøker den hvordan man kan overvinne visse skala-relaterte spørsmål og hvordan man metodologisk kan konseptualisere det 'internasjonale'. Når man ser på problemstillinger som på en eller annen måte eksisterer og opererer på internasjonal skala, kan den etnografiske oppgaven med fordypning i lokale scener noen ganger virke som en uegnet tilnærming. Imidlertid hevder jeg at denne problematiseringen avhenger av en bestemt metodologisk forståelse av hva det internasjonale er. Jeg forsøker å formulere en alternativ metodologisk tilnærming som tar på alvor ideen om at internasjonale relasjoner alltid kan nås lokalt. Denne artikkelen antyder at en av hovedløsningene på skala-utfordringen er å metodologisk forlate forestillingen om totaliteter som et høyere nivå. På denne måten kan etnografi muliggjøre viktige forståelser av sosiale relasjoner som eksisterer på tvers av lokale og globale skalaer.
Norway’s strategic dependencies in global supply chain networks
Economic interdependence and global supply chains are being investigated anew. For a long time, a belief in the ability of growing economic ties to foster cooperation, dampen conflict, and enhance prosperity was predominant in academic and political thinking alike. However, these assumptions have recently proven to be half-truths at best. Rather than dampen conflict, the asymmetries of global supply chains have turned them into coercive tools for the powerful to wield against the powerless. Through sanctions and export controls, states controlling vital chokepoints in global economic networks can cause harm in targeted states, and through controlling the nodes of information highways, intelligence agencies can gain access to sensitive information by leveraging the key position of their domestic companies. For states with small, open economies, this development poses a thorny problem: the toolbox for realigning global supply chains is limited, but reliance on supply chains beyond national control is extensive. The problem is not limited to being in a position of dependence, however. For smaller states, being in control over global assets, or being a key provider of a product or resource others depend on can be a double-edged sword. As economic coercion becomes more widely deployed, the impetus for protecting and securing assets increases, and the risk that they might drag smaller states into geopolitical contests grows. Addressing these concerns, it is vital to develop tools, frameworks, and methodologies for assessing supply chains from a national perspective, with a focus on how economic interdependence might introduce geopolitical risks. Against this background, this report builds on recent theoretical and methodological developments for analyzing global supply chains in light of their potential for geopolitical weaponization. More precisely, it will study Norway’s position in global value chains by combining recent methodological developments on the network analysis of supply chains and recent analysis of country-level aggregated analysis of supply dependencies. This allows for a study of supply chains as networks of economic relations, in which the position of different national economies contains both strategic capacities, or assets, by being central suppliers on which other countries depend, and vulnerabilities, by depending heavily on other countries. The report thus uses network analysis to identify Norway’s positions and their related strategic vulnerabilities and assets. Link to the Annex for this report: https://www.nupi.no/publications/cristin-pub/annex-to-the-report-norway-s-strategic-dependencies-in-global-supply-chain-networks